Luego fuimos a la junta de instructores de activación física y pues recibimos los papeles de inscripción. Se le avisa atentamente a todos los que leen el blog y radiquen en Puebla, que vayan a correr el proximo domingo. Iniciará esto a las 8:00 am y serán 10 kilometros.

Sempais y demás ya nos preparamos formalmente y nos hacemos a la idea de no morir en el camino.  Asi que habrá contrabando de coca cola y cafiaspirinas. XD 

Un amigo mio se metió cuanto pudo una vez antes de un torneo. Asegura que amaneció con un cinturón de campeón, lana en la mano y trofeo en la otra. Sin embargo no recuerda lo sucedido.  Esto nos lleva a una importante lección.  -Si quieres ser bueno en algo drogate, pero no esperes recordarlo al día siguiente-

En fin... nos pusimos de acuerdo sobre las inscripciones, sobre la gente que irá a correr, los de karate se lo toman en serio, harán un recorrido previo que empieza a las 6 am.

Y realmente estoy animada por la activación física.  Siento que es una oportunidad para la gente de hacer deporte y dejar la mariconería y la hueva de lado.  (Claro que hay casos tan graves que ni se intenta que cambien, se les quiere por como son).

Whatever... pues eso, invito cordialmente a todos los cuates.  ¬¬ Mirada a Angel. 

Ahora si vamos a correr no mi estimado Angel Cruel? XD Vas a ver si no llegas!

Por otro lado. El entrenamiento se está poniendo bien rudo. Bien fuerte, las chicas yo las veo avanzando cada vez más.  He visto a una sempai aguantar siete shiais seguidos sin repelar. Fue genial ver a sempai aguantar tanto, también ver a todos pasar y hacer su mejor esfuerzo. Realmente me siento cómoda en ese lugar, se respira un ambiente bonito, y hay sudor *-* lagrimas, sangre siii.  ^^ Ya me salió el complejo Kirino.

Sigo impresionada por los Do's que hace sempai, son a una velocidad rapida, precisa, suena, se siente, te lamentas por el do de la persona que fue golpeada.  Caray, pega con huevos y eso me anima.  Confieso que yo aun no entiendo la mecánica del koté.  Se la forma, pero aun no intuyo bien la forma, mucho menos un do.   Estoy aprendiendo Men.  >.< Buff después de tantos años y seguir en el men, bueno no importa, por algo se empieza.

Ahorita nos encontramos en misión shinobi, hay una misión top secret que deberá ser llevada a cabo el sábado.  Y yo me aseguraré de que se cumpla. JoJOjooo.

Ejem ñam.

[caption id="attachment_695" align="aligncenter" width="450" caption="Observando el progreso ~"][/caption]

Esa imagen en especial me ha gustado, pues mientras todo está en movimiento, el maestro permanece tranquilo y observandolos.  Se me ha movido un poco la cámara, pero el más mínimo movimiento lo captaba, así que he ahí algunas trayectorias.  X.x Mueven mucho su shinai.  Por eso les brincan la guardia... em, nos brincan la guardia.  Quizás el entrenamiento es estricto, severo, serio, casi personalizado, es muy diferente a lo que conocí.  Aquí he obtenido una buena condición, y creo que donde estaba antes no podría haberla alcanzado.  No sé,  a pesar de todo aun lo siento muy, muy intensivo.  Tanto que las chicas nuevas ya despuntan para ser muy buenas en shiai.  Me motiva mucho ver lo duro del entrenamiento, aunque si esté para desmayarse algunos días.   XD

En fin, después de mi momento de fotografías del día me despido de ustedes.

^.^ Matta ne!

För den som inte vet så är "Kendoka" någon som tränar Kendo.
Kendo är den japanska fäktningskonsten som härstammar från samurajklassen i det gamla Japan.
Samuraj är det samma som Krigare och kan lättast gämföras med Europas riddare under medeltiden.

Too tight.
That is how a dojomate described my kensen doing jigeiko. And he was completely right. The following practice, I tried to relax myself, starting by the kensen and it worked... more or less, but I felt lighter and faster. Good advises indeed.
But, it has a drawback, I tried to be so relaxed that when I attacked, I lost my grip in my right hand, crossing my right hand through the tsuka and putting both hand almost together.

Wrong movements
The other one is more difficult to follow, and it appears it is a bad habit I took. Very easy, every single time I tried men in jigeiko, instead of moving my forearms up and forward, I move them down and back my forearms and then move then forward. Uhmmmm, I have to work hard in it.

Anyway, more Kendo on Friday, and then two weeks off. A few days on the Scottish Borders are waiting to me.

The past week has not been a good week...things happened all at once. It is as if that little girl in my anecdote last time had stumbled upon a tree bearing a lot of apples...out of all those apples she decided she wanted to eat the one that grew at the edge, directly above a lake. Skipping through the green grass and the sweet fragrance, her heart beat excitedly as she approached the fruit...

Alas, she found out that the apple sha had been looking forward too was too tall for her to reach...and she could see that there is a beautiful butterfly on the apple. Jumping to try reach the apple would just cause the butterfly to fall...so all she could do was gaze at it from afar...

I also remember the quote about fireworks: Humans are like fireworks, we climb, we shine and we go our separate ways....how true...But the trails that the fireworks leave linger in the air long after the lights has died...

The only thing keeping me happy here has also been half taken away from me temporarily...But then again..because of that incident I had been able to know a friend deeper and I realise now how lucky I actually am...

I'm still standing, having just bounced back up...I believe in the alternation between good events and bad ones...hence my good days should be arriving soon...I'll just wait and hope...

Kirikaeshi:  Ejercicio en pareja en el que quien actua golpea repetidamente al compañero mientras este se mueve. 

Así viene la definición en el libro pero a mi me gusta verlo como un ejercicio visual y kinestesico en el cual se acondiciona a los kendokas para recibir golpes y para hacer golpes.  Física y mentalmente.

El kirikaeshi consiste en tener un motodachi y un uchidachi.  Motodachi caminará hacia atrás cuatro pasos y luego hará en sentido contrario cinco pasos, puede ir cubierto o descubierto.  Uchidachi,  comienza con el kiai de yoi, de ahí una ligerisima invasión, lo siguiente es men, taiatari, sayu men (derecho), sayu men (izquierdo), sayu men (derecho), sayu men (izquierdo). Ato. En ato hará la misma continuidad de sayu men, solo que cinco pasos.  Si se hace muy lento se vuelve a ejercer,  men, taiatati, cuatro sayu men mae, cuatro sayu men ato.

Cuando el ejercicio llega ahí, se procede a hacer el yoista, que será men - fumi komi, men - fumi komi.

Observando el ejercicio,  veo que hay muchas maneras de llevarlo a cabo, quizás intercambiando y moviendolo a kote, kote, do do, o haciendolo tres puntos por avance.  Eso es bueno para actuar contra los que se cubren, la insistencia del golpe hace que uno pueda atacar con una velocidad más fluida y así lograr un zanshin con más precisión.

Hoy comenzamos con las katas de kendo en pareja (tiene su nombre pero soy mala kohai y no me lo he aprendido).  Me sé hasta la siete pero ya aprenderé pronto las demás.   Y pues hubo geikos. 

Me doy cuenta que antes yo en el geiko corría y me escondía y me cubría.  Ahora simplemente me planto y espero a que ataque ya si veo que no pues yo ataco.  Dicen los sempais que como uno pelea en un shiai o geiko es uno en la vida.  Antes me ponía muy nerviosa y no recordaba lo que hacía, empujaba, iba con demasiada fuerza.  Ahora me doy cuenta que el correcto posicionamiento y la distancia son lo mejor para una buena defensa y ataque. 

A veces es muy pesado como hoy que es llegar a las 8 y salir de ahí a las 2.  Me gusta el entrenamiento, y también me he puesto alegre al saber que abrirán más lugares.  El horario no beneficia nada y de seguro tendré broncas en el trabajo, pero no importa,  a veces me contentan algunas cosas.  He llegado a mi epoca de tranquilidad,  sé que en el pasado cometí muchos atropellos, empujones, derrapes, golpes fuera del equipo con la gente, con el entorno, con todo. 

En la actualidad, tanto en el kendo como en mi vida, busco ir recta, con buena técnica y siempre hacia adelante.  Sin bajar la guardia ni atacar perversamente.  Si bien es cierto que parte del pasado me molesta y hasta el momento me intriga como fue que me metí en tantos líos, ahora sé que era todo producto de malos pasos y decisiones, de una mala técnica aprendida con los años que ahora me he propuesto componer. 

Ahora el ayer no importa,  el pasado lo he dejado fluir, no gano nada aprisionandolo, ni a las personas en mis memorias; supongo que nadie se baña dos veces en el mismo rio.  Ahora fluyo, me gusta sentir esa tranquilidad durante el mokuso, saber que se puede llegar a la nada sin perderse.  No mente.   

Y sé que no faltará quien vea, quien juzgue, quien opine, quien quiera poner sus velos sobre los míos y decir "mira mamacita, están más blancos y puros". Jaja.  Pues son libres de hacerlo, nada les debo, nada me deben.  Hasta cierto punto simplemente he dejado caer esa pesada bolsa de malos pensamientos, recuerdos, sensaciones, nombres y dejé de preguntarme ¿por qué N situación pasó, es, será?

Ahora es ahora y la verdad me gusta ir hacia adelante, sabiendo como hacerlo. 

Espero esta breve reflexión quede como tal, una reflexión mía, y no sea leída hasta el cansancio por ojos deseosos de ver sus nombres escritos entre lineas.  Over, the game is over y yo estoy más allá de todo, incluso de mi misma, pues físicamente me debo a los entrenamientos, a mejorar ahi para poder enseñar algo que me parece justo y productivo, mentalmente, no hay mente, y mi alma y corazón solo le pertenecen a mi amor que me ha demostrado saber, cuidar,  amar, respetar y honrar. 

Esta paz que siento, quisiera compartirla. 

Mis mejores deseos para ustedes lectores que se pasean por aqui.

Fredag hadde jeg min første Kendo trening  =D Det var kjempe gøy, og jeg skal garantert fortsette. Fadderen min fulgte meg og var med på treninga også, så det var ikke så skummelt :P Jeg fikk stå på sidelinja og følge med, med en egen personlig trener. Han hadde en skada fot, så han hadde missa treninga uansett. Jeg fikk prøve shinai sverdet igjen, og lærte grunn stillinger, hugg og støt (som det så fint heter på norsk).

Jeg ble overaska over støynivået på Kendo. Jeg har aldri sett en Kedo trening før, og det virker som en av de mest bråkete kampsportene jeg har vært borte i. De roper f.eks ut hvor de skal treffe når de hugger etter hverandre, pluss at selve slaget bråker noe sinnsykt også. Man har noe tilsvarende en rustning på seg, så det virker som om de slår så hardt de kan, men jeg vet ikke sikkert siden jeg ikke har fått prøve akkurat det enda.

Trenings salen var fin, med tre gulv som trengs for å kunne ”gli” med barbeinte føtter langs gulvet. Vi hadde bare halve salen, og den andre halvparten var dekket av matter og ble brukt av en aikido gruppe. Hvordan de holder ut å trene i bråket vårt aner jeg ikke.

Jeg fikk se mer av fenomenet, å pensjonere seg fra treninga. De holder faktisk bare på i 2 år, før de slutter. De har selvsagt trent fra de er små flesteparten av dem, men av en eller annen grunn sees det kanskje på som barnslig å fortsette når man nærmer seg voksen alder og klar for arbeidslivet. Nagao og en annen var de eneste som ikke var 1-2 klassing på treninga, og de fikk ikke lov til å delta i første halvparten av treninga. Litt for å gi plass til 1-2 klassingene siden treningslokalet ikke er alt for stort, og så litt for å holde oppsyn. Å holde oppsyn innebar at alle 1-2 klassingene fikk tilbakemelding fra dem etter trening om hva de trengte å forbedre og slikt.

Jeg forstår det hele litt bedre nå, og at det har noe med den Japanske arbeidsmoralen å gjøre. Jeg kommer ikke til å diskutere det noe mer med dem, for jeg trur ikke jeg vil klare å og presse noen flere fornuftige argumenter ut av dem om det hele. De får gjøre som de vil, men jeg kommer aldri til å adoptere akkurat det tankesettet.

Etter treninga fikk jeg pratet med de fleste av dem, og de var veldig grei og snille. Neste trening blir tirsdag, og jeg gleder meg veldig. De har treninger fire ganger i uka, tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Jeg kommer ikke til å ha tid de fleste lørdager, men jeg kan gå på alle de andre treningene, og det var greit. Jeg må kjøpe litt Kendo utstyr snart også, som drakt og shinai. Rustningen kan det hende jeg får låne i starten, så den får vente.

Men nå må jeg stikke, har avtalt møte med Nagao for å kjøpe mobil, så det får bli neste post ^^. Mobiler i Japan er noe for seg selv.

The workshop had a very nice turnout of around 25 people or so which was nice.  We generally get several people who hear about us at these workshops and visit our regular classes.   Tonight was no exception.  We had 3 brand new people 2 of whom saw us at the demo/workshop.  There were 9 of us total,  The three brand new people and one person who had been to one practice and I split off from the rest and went over rei, footwork, grip and basic swings.  The group was kind of quiet so I hope I did ok in teaching them and they will want to come back.  I have found that I really do enjoy teaching although I am still fighting this cold and all of the talking got my cough in an uproar.

I started my essay question for Nidan today but did not get as far as I would have liked.  I will set a goal to have it done by this weekend so I can send it to Sensei for review and approval.  While I really love to have new people at class and have the ability to teach, I must say I have been a bit discouraged of late.  My mind is really trying to focus on the upcoming test and it seems like I keep missing good practice opportunities.  The 19th will be here very soon, and while I don't have a problem with failing if I am simply not ready, it will bother me if I feel like I failed due to lack of preparation.   If I do pass it will be nice to have a two year wait to really focus on building the club and helping everyone else out.  The last couple of years has been a rush and it seems like I am always anticipating an upcoming test.  Also I have set a goal that if I do pass I am going to really focus and try to get back to big waza and swings during keiko.  I feel like I have lost touch with the budo aspects a bit and have been focusing to much on winning points and the sport side of it.  While that is fun and I enjoy that aspect a lot, I know it will be a much harder habit to break later on.  I am sure it will be frustrating but I need to refine my mechanics and footwork even more and I think this approach will help with that.

The rest of the weekend and week was pretty normal.  Watched the football game on Sunday and it was nice to see the Chiefs win for a change.  Back to work on Monday while keeping a close eye on the economy which I am sure everyone is doing.  It's a scary thought and I certainly have my opinions on it which I might write about in another blog.

Lørdag:

Her kommer resten av lørdagen. Etter fiskemarkede dro vi videre (vel noen dro hjem for å sove), til et loppemarked. Det var i et veldig koselig strøk litt utenfor byen, og var et innendørs marked, akkurat som fiskemarkede, så jeg går ut i fra et det er fast ting. Loppemarkede, eller フリーマーケト – furiimaaketo som det heter på japansk, var veldig billig og hadde masse morsomt.

Blant annet en kimono avdeling. Jeg sjekka ut prisene på brukte kimonoer, og de var på omtrent 6000 - 7000 yen (sa 350 kr) om jeg husker riktig, så ikke så ille. Men jeg trur ikke jeg kommer til å kjøpe meg noen kimono med det første, man bør helst hvite hvordan man tar på seg en slik en før man gjør det, og det er vist ikke lett. En Yukata kan jeg kanskje kjøpe. Det er en lettere sommer versjon av en kimono, og skal være lettere å ta på seg.

Isteden kjøpte jeg to Terry Pratchett bøker som jeg gleder meg til å lese. Engelske bøker er verken lett eller billig å få fatt i, i Japan så loppemarked turen hadde vært vell verdt det om det var det eneste jeg hadde kjøpt den dagen.

Jeg kjøpte også min første manga (Japanske tegneserier) her, på Japansk… Har planer om å kanskje få lest noen sider nå og da, med mye bruk av kanji oppslag på internett og ordbok. Jeg sjekka også at bøkene brukte mye furigana. Furigana er små hiragana bokstaver (det fonetiske alfabetet) ved siden av lite brukte kanji tegn som muligens ikke alle Japanere kan utalen til. Faktisk så virker det som om de fleste kanji tegnene i manga bøkene jeg kjøpte har furigana forklaring ved siden av, så det kan hende det er vanligere å forklare kanji i bøker for yngre folk og barn. Kjekt for meg, men fortsatt helt umulig å forstå hva lydene betyr, om man ikke kan Japansk : P

Mangaen jeg kjøpte var HunterXHunter ^^ men bare nr 2-4 siden de ikke hadde 1`erne, må få fatt i den en gang. Det er en serie jeg har sett før, så jeg kan handlingen. Håper det gjør det lettere å lese den. Den andre serien jeg kjøpte (nr 1-3) var en romantisk jente greie, med ei som trente Kendo (Japansk kampsport). Tenkte det ville være motiverendes å lese om henne siden jeg har tenkt å prøve Kendo. Dessuten er det ikke mye handling, men bare en masse prating, så jeg må finne ut hva de sier for å forstå noe.

De til sammen 8 bøkene kom på hele 400 yen (25 kr).

Etter dette var det på tide å sove. Jeg kom meg hjem og i seng i 1 tida og sov til 7 på kvelden, klar til ny dyst. Denne gangen skulle vi teste utelivet i selve Tokyo. Vi tok et vorspiel på taket av Umegaoka Dormitory, og hadde det veldig koselig. Her et bilde av noen av oss, så vi var ganske mange.

Etter dette dro de som ville til byen med toget til Shibuja. Egentlig hadde vi tenkt oss til Rippongo, men vi var litt sene, og togene i Tokyo stopper å gå litt etter kl 12. Veldig upraktiske de togene i Tokyo… Spesielt siden de ikke begynner å gå igjen før kl 5 halv 6 på morningen. En tur på byen blir litt av en ekspedisjon slik. For meg gikk det ganske greit, siden jeg akkurat hadde våknet fra 6 timers søvn, men på en vanlig dag trur jeg det vil bli slitsomt.

Klubben vi endte opp på var gøy, og litt dyr. Det var omtrent 50-50 med utlendinger og Japanere der, noe som var litt overraskende. Forklaringer jeg har fått senere gikk noe slikt som at det ofte var mange utlendinger på steder med techno, og at det kanskje ikke var så vanlig for japanere å gå på klubber, men heller på karaoke og barer.

Her er bilder fra først mcdonalds, hvor vi ventet på at togene skulle start igjen. Merk klokka på veggen. Folk sov faktisk over alle bordene der, og det var greit for betjeningen så lenge man hadde kjøpt noe. Det andre bildet er fra t-banen, hvor vi også ventet på at togene skulle starte. Jeg var vel hjemme I seng rundt kl 7.

Søndag:

Søndag ble en treg dag, med kles vask og ikke mye annet som skjedde (Vaskemaskinen er en post for seg selv, en annen gang). Jeg lagde min første Japanske rett, og det var på tide. Bento bokser (bokser man får kjøpt på matbutikker med Japanske små retter for lunsj eller middag), restaurant mat og annen ferdig mat her er veldig god, og passe sunn og billig. Men i lengden blir det dyrt og kanskje litt ensformig, selv om jeg ikke på langt nær har rukket å smake på alt som er å velge mellom enda.

Retten jeg laget het Butan no Shoga Yaki, og jeg fant den på denne siden: http://japaneserecipe.blogspot.com/

Veldig kjekk siden for hverdags matlaging om man befinner seg i Japan. Her er før og etter bilde : P

Flaskene med koke sake og mirin (vanlige ingredienser i Japansk mat) var vanskelig å finne, og jeg måtte spørre etter dem på Japansk. Mye av den enkle hverdags japansken går veldig bra nå, og jeg merker at jeg blir flinkere og flinkere hver dag ^^

Mandag:

Mandag var skole dag igjen med siste Japansk overlevelses kurs, pluss bibliotek omvisning. Her møtte jeg Harald, den siste Nordmannen, og også en av de siste YSEP deltagerne til å ankomme. Så var det av gårde til labben min. Det var denne dagen vi skulle ha velkomstfesten min, pluss Chativit, den andre utvekslingsstudenten på labben vår, og avskjedsfest for noen av de som var uteksaminert.

Når kvelden nærmet seg dro vi av gårde til en restaurant, hvor vi hadde bestilt et eget rom med mat og så mye man kunne drikke på to timer. Det var Japansk stil med lavt bort og puter, men også jukse hull i bakken til å hvile beina i, slik som jeg har fortalt om før. Middagen startet med sashimi (rå fisk), jeg syntes det var litt lite til så mange personer, men så har jeg ikke helt fått taket på hvor mye disse Japaneren spiser i det hele tatt. De sitter gjerne 10 timer på labben, uten noe annen lunsj en det de har tatt med seg av småtterier, men så spiser til gjengjeld gjerne en stor middag rundt 9 tida på kvelden, i alle fall om de går ut. Det var selvsagt ikke bare et par fat med sashimi for hele den to timers middagen vår. Nye fat ble bert inn så fort det første fatet var tomt og det var nye retter for hver gang. Jeg trur vi hadde salat, friterte små retter, yakitori (kjøtt på spidd), og til slutt udon, eller var det soba… har ikke helt styr på alle de forskjellig nudlene her borte helt enda heller, men jeg lærer.

Etter den første festen dro noen av oss videre til fest nummer to, og jeg ble godt kjent med en del av de fra labben. Noe som var en lettelse siden jeg hadde bekymret meg litt for hvordan jeg skulle klare det. Inntil velkomstfesten var det få som pratet med meg på labben, selv av de jeg kjente, slik som fadderen min. Alle bare pratet Japansk med hverandre, og var veldig sky og sjenert når jeg prøvde å ta kontakt med dem. Det virker som om Japanere ligner en smule på oss, om en muligens er enda mer ekstreme på å bruke alkohol som en isbryter (kan man si det på norsk? Omtrent alt går på Engelsk eller Japansk her, så begynner å bli ganske språkforvirra)

Vi endte til og med opp hos fadderen min sin leilighet for nachspiel, noe som var veldig overraskende siden jeg vet det er uvanlig å bli invitert hjem til Japanere. De gjør vanligvis ting sammen i det offentlige rom og til og med venner blir sjeldent invitert hjem til hverandre. Kan hende jeg har tråkket i salaten ved å akseptere tilbudet, man skal vist si nei til invitasjoner tre ganger eller noe, men jeg trur ikke det gjelder unge folk i en såpass uformell situasjon. Dessuten var det ikke meg som foreslo det, så jeg burde være trygg. Selv om det var første gang han faktisk hadde noen andre en broren sin på besøk der! Men det var en veldig liten leilighet så det var forståelig. Knøtt liten! Jeg har bilder, men jeg trur ikke jeg skal legge dem ut her, siden de er ganske påpasselig på at hjemmet er privat.

Tirsdag:

Tirsdag startet med et møte med Hippo Family Clubb, som er de vi skal ha hjemme besøk hos snart, en helg denne måneden. Vi presenterte oss for alle, og de ville at vi skulle snakke på våre egne språk slik at de kunne lære. Det var ganske morsomt å høre ekko utover salen når jeg hilste med hei, og en bølge av åh når jeg fortalte at hobbyen min var Tae Kwon Do. De var veldig entusiastiske. Vi lekte leker og pratet sammen, og det var barn og mennesker i alle aldre der. Etterpå fikk jeg et bilde av verts familien min, som består av Yuka Matsumoto og Satoru Matsumoto, datter og mor, pluss en hund og en katt. Datteren er på min alder og en danselærer så det blir spennende å se hva vi skal gjøre den helgen.

Etter dette hadde vi en omvisning på campus i quiz form. Ookayama campus var stort, selve turen tok hele to timer, og det er bare et av tre campuser. Jeg har ingen timer på de andre campusene, og de er langt ifra hverandre med tog og alt, så jeg er heldig slik.

Jeg må forresten rette opp en tidligere post her. Jeg er ikke fornøyd med insekt situasjonen i Japan! Under omvisningen fant jeg i noen busker den største mareritt edderkoppen jeg noen gang har sett. Den satt midt i et svært spindelvev som fra tatt ut av halloween pynt på boks, og var gul og svart med spisse tykke bein og var på størrelse med ca håndflaten min minus fingrene mine… Japaneren som var med oss oppførte seg som om det var ingen ting, og Petra har fortalt meg senere at hun også fant slike edderkopper i buskene/trærne i en park hun hadde vært i så de er vist vanlige her. Men de er ikke giftige da. Jeg hadde ikke tid til å ta bilde, men skal se om jeg får fatt i en før vinteren kommer.

Av andre ting å nevne fra den dagen så tok fadderen min meg og Chativit (som også har lyst til å prøve Kendo) med til kendo salen på kvelden. Han demonstrert litt, og jeg fikk prøve et sverd, eller shinai, for første gang. Det var veldig gøy og jeg gleder meg til å begynne på ordentlig. Grunnen til at vi endte opp der var en diskusjon hvor jeg prøvde å forstå hvorfor Nagao, fadderen min, hadde sluttet med Kendo. Det er vist vanlig for studenter her å slutte med slike aktiviteter når de begynner på master, eller siste året, fordi det er meningen de skal ha for mye å gjøre med skole arbeid til å ha tid til slikt. Altså de er aktive i sport og andre sosiale grupper når de går bachelor nivå, men når de går master er de ferdig med slikt og skal konsentrere seg om skole. Jeg synes det er idiotisk å slutte å trene, siden trening er gøy og gir overskudd (ikke at det virker som om de trenger det, de arbeider døgnet rundt slik som det er uten trening, men nå kan det henne jeg har klart å bli kjent med de mest arbeidsomme siden det er de som vanligvis er på labben.. ja, ja). Uansett, etter en utspørring fra meg endte det opp med at han kanskje vil fortsette på Kendo likevell… Men det kan jo hende det jeg fikk høre var en Japansk versjon av et nei, altså ja/kanskje. Mer om det i neste post. Nå må jeg legge meg igjen. Føler meg veldig flink som har fått skrevet ned alt jeg ville si om de siste dagene (unntatt denne, det må bli senere). Håper ikke posten ble for lang til at folk ikke orker å lese hele, men det var ingen måte å korte det ned på fordi jeg har et så interessant og spennende liv : P

I've started practicing Kendo back in May, so I have more or less about 4 months of experience so far, practicing usually twice a week, with a few skipped practice for different personnal reasons.  As for equipment, outside of the shinai right now, I'm using sweat pants and a tshirt, but by the end of November, I'll be able to wear hakama and keikogi, and by next summer, the whole armor (bogu). Normal practice are usually about practicing your form, your footwork and your swing.  But every last Tuesday of the month, we practice Kendo KATA.  Those are done with a bokken or a bokuto (wooden katana), and are more complex combinations between two partners.

Those are divided between two types and require extreme concentrations, at least for a beginner like me.  The real katas, which are almost like a dance, is very choregraphed and has one follow the other's move.  The second type, is newer apparently, and is more about practicing form and swings in a more practical way.  Yes, I know, this isn't very clear, but tonight is only my second time doing those, so I'll probably come back to it some other time.  And for now, that's all.  Look forward for more!

Incominciamo con la prima posizione, uno degli eventi mediatici del sayonara party (insieme alla gara di karaoke...vi prego qualcuno metta l'esibizione di Jona su youtube!):

...e in seconda posizione... un premio in birra per chi indovina chi è il tizio della statua ^^

...in terza posizione ancora il tizio in ghisa...un po' irrigidito dalle effusioni di Jona:

...in quarta posizione...eeemmmh...forse avevo preso troppi men...e il bello che dovrei aver superato il quarto di secolo...

...ed infine in quinta posizione: bellezze al mare!

Dopo numerose peripezie e indecisioni io e Jona partiamo il 20 agosto alla volta di Trieste! Nonostante la levataccia e i comfort di trenitalia i nostri eroi erano carichi e pronti all'avventura!

Dopo un cambio a Milano sul filo del rasoio (che bello correre in stazione centrale con zaino, borsa del bogu, borsa degli shinai, borsetta, sacchetto dei viveri...) saltiamo sul treno che ci porterà direttamente a Trieste. Qui la compagnia si allarga! Sul treno incontriamo Paolo e Serena (da Torino) e Stefano e Claudio (da Milano).

8 ore di viaggio dopo arriviamo a Trieste. L'accoglienza è calorosa, e siamo tra i primi ad arrivare!
Disponiamo l'accampamento nella palestra di judo... e iniziamo a prepararci per l'allenamento.

L'organizzazione dello stage è molto semplice: due ore di allenamento al mattino, due ore di allenamento al pomeriggio. Per la gioia mia, di Jona (e direi del 99% dei partecipanti) ben 2 delle 4 ore sono dedicate al jigeiko!

I cinque giorni di allenamento sono passati davvero in fretta...
...tra suburi, keiko, birra, mare, mangiate a base di carne, birra, kakarigeiko, sayonara party sotto il diluvio...

Le lezioni di Tani-sensei, Kobayashi-sensei e Negishi-sensei (supportati dall'utilissimo aiuto di Livio Lancini e Franco Moretti) sono state decisamente interessanti e intense. L'atmosfera è sempre stata carica di energia e di voglia di fare. Dubito che verrò mai a capo di tutte le cose che mi sono state dette o che ho visto...
Eccoci tutti insieme per la foto di gruppo finale (in media eravamo un settantina di persone!)


Un grazie immenso a tutti coloro che si sono prodigati per l'organizzazione dello stage:
il NAMI KENDO DOJO di Trieste (in collaborazione con: AIK Bodokan no Futari di Milano, Alser di Milano, Kendo Sei Chu Do di Brescia, Kendo Club Sesto di Sesto San Giovanni, Kendo Iaido di Bergamo, Mizuta Kendo di Venezia) e i traduttori (Trevisan, Katsukawa e Hamada).

Un grazie di cuore ai maestri che ci hanno seguito e aiutato tantissimo!
Un grazie e un abbraccio anche a tutte le persone con cui ho fatto jigeiko!

E a questo punto la frase di rito: speriamo di tornare l'anno prossimo!!!

I feel the wind in my hair
And it's whispering, telling me things
Of the storm that is gathering near
Full of power I'm spreading my wings

Now I'm leaving my worries behind
Feel the freedom of body and mind
I am starting my journey, I'm drifting away with the wind
I go

I am Hunting High and Low
Diving from the sky above
Looking for, more and more, once again
I'm Hunting High and Low
Sometimes I may win sometimes I'll lose
It's just a game that I play

After the storm there's a calm
Through the clouds shines a ray of the sun
I am carried from all of my harm
There is no one that I can't outrun

Now I'm leaving my worries behind
Feel the freedom of body and mind
I am starting my journey, I'm drifting away with the wind
I go

I am Hunting High and Low
Diving from the sky above
Looking for, more and more, once again
I'm Hunting High and Low
Sometimes I may win sometimes I'll lose
It's just a game that I play

------------------------------------

El entrenamiento de hoy estuvo mortal.  Codo raspado, ampula en el pie izquierdo.  >.< Y entre muy mal, realmente estaba muy de malas con una situación, sin embargo, el estar ahí me desestresó de una forma maravillosa, vamos ni hubo dolor en la seiza o en el sonkyo.  Anoche me di un buen golpe en la rodilla y temía que hoy no podría con algunos ejercicios.  Pero como no!!!  Sacando la lengua por cansancio, sed y sudor escurriendo, ha sido por mucho uno de los mejores entrenamientos a los que he asistido.

Consistió en:

Entrenamiento de golpes basicos. Caminar basico. Kirikaeshi 1 - Normal.  Kirikaeshi 2. - Kote kote do do, kote kote do do kote. - Hiki Waza y por supuesto, geikos a toda madre. 

Arigato a los compañeros de dojo por dejarse golpear y enseñarme cosas. ^^

Not me, at the moment. Just men, harai men perhaps. 

Have a nice weekend

Este otro es la música del Ending, Karinui, pero con Noto Mamiko.

Aqui el video de Sakasama no Chou.  ^^

Este es el que hicieron para la serie... y a ver quien lo nota...

Exacto... mariposas negras volando alrededor.  ^^

Vale, basta de videos.  Hoy hemos hecho iaido, me han dolido las rodillas como de costumbre, empezamos en una posición bien digna y terminamos muchos retorciendonos de dolor.  Me impresiona ver como las chicas nuevas avanzan con tanta seguridad. 

Empiezo a entender poco a poco la naturaleza del golpe desde el hecho de sacarlo de la saya. Quizás no es la forma física lo que uno encuentra primero, sino el momento en el que cortas, ese ligero momento en el que tu conciencia se pone al cien y te imaginas la trayectoria es cuando aparece la verdadera intención. 

Igual, fallos en muchisimas cosas, pero espero poder recomponer pronto.

Hoy Sempai nos contó una historia sobre un par de Samurais que habían programado un duelo a las 5 am en una colina con un árbol.  El primero llegó dos horas antes, se subió a un árbol y dobló las piernas, comprimió su esencia, levantó la espada y esperó.

Cuando el segundo Samurai llegó, observó el lugar y vio que el otro no había llegado.  -Seguro me tuvo miedo. - pensó.  Se sentó en seiza a esperar a ver a que hora llegaba su enemigo.  El primer samurai que había llegado dos horas antes y llevaba rato agazapado en la copa del árbol en un casi sonkyo y con guardia en yodan,  se dejó caer partiendo así al Samurai que había llegado puntual.

Después nos preguntó Sempai... ¿está bien o está mal?

Como siempre... es un placer escuchar esas historias.   No sé, siento que si me hubiera tocado vivir en esa época habría durado viva muy poco tiempo o quien sabe.  A pesar de todo pensé... el duelo empezaba a las 5.  El otro samurai no revisó el campo de batalla ni se alistó.  El otro lo atacó puntual.   Estuvo bien por uno, mal por otro... como en cualquier combate en el que alguno de los adversarios se confia.  

Así de simple. Así de complejo.

Ja. Det var det.

- Quiquid latine dictum sit altum viditur.

There were 8 of us there tonight which was a pretty good number.  We did our basic warm-ups and I am still a bit mechanical on my men strikes.  I need to work on moving my wrist sooner so it's all one motion not a 1...2 motion.  I think I know where I am going wrong so I hope to correct that soon.  Then we split off and the Dan grades did some advanced work and sparring while the others worked on basics.

I must say I felt like total crap tonight.  The medicine I take for my allergies tends to leave me pretty drained as it starts to wear off.  I tried timing taking it this afternoon so it wouldn't hit me but by the time we finished the advanced waza and went into sparing I was feeling terrible.  I also hate the fact it's getting dark out early now.  I really do not like sparring when it gets that dark.  I am more hesitant as the targets and visual cue's I normally have are much harder to see.  My kendo is more of a reactionary kendo...it's not that I am not aggressive however I prefer when my opponent is pressing which allows me to react and counter their strikes.  When it's dark out it's very difficult for me.  This coupled with my very sore throat, headache and drug induced exhaustion also made my Ki very weak tonight.  I felt like I still did ok but I was unable to really exert any seme and control my opponent.  The summer months do not bother me even with the heat, but it's when we lose quality practice time due to less light and bad weather in the winter months that really make me long for having an indoor dojo.

Even though I felt terrible I was happy I went.  I felt like I was able to sweat out some of this cold or whatever it is.  If I can drag my sorry butt out of the house even when life and my body says NO I feel like I acomplished something even if I didn't have my best practice.

Right, let's talk about kendo.

Attendance

Having in mind my studying time has squeezed my life, my attendance is quite regular, one or two sessions at week.

Suburi

They days I don't attend kendo I am doing suburi, with the exception of Wednesdays. 500 hundreds or so: Jo-guburi, shomen, kote, kote men, haya suburi, katate (one hand) suburi. It looks a lot, but it doesn't take me more than 10-15 minutes, so it is not big deal. I know, I know, it is better one hundred ok than 1000 incorrect, it is quality, no quantity, therefore I tried to stay as much focused as I can, it isn't just swinging your arms.

Fitness

Lately, I'm using my bike to do some cardio work. I use my bike everyday to go work; I have intervals of 3/4 minutes effort + 1/2 m resting time, using different gears combination to keep a reasonable and safe speed, but forcing my body to change its rhythm. Crunches and push ups at home 3 or 4 times at week and gym time to time, once or, maybe twice to do more specific work.
Me, ME!!! I cannot believe my eyes, me who I was a heavy and proud smoker, the same one who see any physical effort as a punishment

Kendo, the real one, I mean

I've been doing this work since one month and I can see a difference in the dojo. I feel stronger and more resistant to exhausting, therefore, I can be more concentrated in my kendo than moaning myself about how tired I am.

My focus

• Big swings, at least in uchikomi-geiko and kiri-kaeshi, leaving ko-waza to ji-geiko and shiai practices.
• Straightness: My back is still bent sometime. It looks I loose my concentration during ji-geiko and I start to bend my back, above all doing kote.
• Kata: step by step. I'm working sanbonmen, uchidashi side, first big cut. Gosh, it is more difficult than it looks. My sensei gave me a very good advises and it is to leave to the katana weight to make the hard work. Interesting once you get it.
• Shikakae waza: Omote and ura harai and then go for men. The rest... or well, sometimes if I'm lucky. Debana and nuki should be there, but ... OK, next week, next week....

Things which have appeared (and I wasn't looking for)

• Hiki waza. Yep, it is there. I don't try hard on these technique, for a long time, I use it more as a "safe" gateway from tsubazeira rather a technique attack, probably because I didn't know how to work it out. Now, I can do "some" thing. In fact, last session we had a shiai practice and one of my points was scored doing hiki. The good thing is I didn't think too much about it, I just saw the chance and I did it.
• Do: Slightly better as I used to be but I just used in Uchikomi-geiko.

After a bad time, always a good time is coming. Summer wasn't good because a number of serious reason, but now things have came back to normal, and i wasn't very happy with my kendo either.

I will keep my finger crossed, now everything is OK, running smoothly, happy finding a balance, but things can turn wrong in a blink of an eye. So, let me enjoy a few more days, weeks, months...